Kvittering med feil navn

De lærer visst aldri

Merk: Denne teksten er mer enn 3 år gammel, og er mest sannsynlig utdatert.

Etter å ha bodd i Danmark i drøye to måneder begynner de fleste ting å gå seg til. Det eneste jeg fortsatt sliter med er at danskene ikke fatter noe som helst når jeg sier navnet mitt. Jeg sier “Øystein” og de sier “hæ?”. For å være helt korrekt så sier de vel egentlig “hvabehager”, men det går jo ut på det samme. De forstår ikke hva jeg sier. Etter å ha presentert meg en rekke ganger med samme resultat til svar så har jeg nå kommet opp med en plan som jeg selv mener er fullstendig vanntett. Planen er at jeg må få meg et dansk alias. Og mitt danske alias skal være “Espen”. Ikke så langt unna Øystein i uttale om man sier det litt fort, og heller ikke så langt unna Espeseth som er deler av mitt etternavn. Dette har jeg tenkt på en stund, men ikke fått testet “Espen” i praksis. På fredag bød plutselig muligheten seg da jeg skulle teste en ny sushi-takeaway. Jeg bestilte, og damen bak disken sa at dette skulle ta cirka 20 minutter, og spurte meg hva jeg het. Jeg så min mulighet til å teste det nye navnet, og sa at jeg het Espen. Hun gjentok Espen (trodde jeg) og skrev det ned på kvitteringen. Etter 20 minutter ropte hun opp navnet mitt, og jeg tok fornøyd imot posen med det Espen hadde bestilt, eller “Asbe” da som jeg nå tydeligvis heter.

Originalposten finner du her:

 

Etter å ha bodd i Danmark i drøye to måneder begynner de fleste ting å gå seg til. Det eneste jeg fortsatt sliter med er at danskene ikke fatter noe som helst når jeg sier navnet mitt. Jeg sier “Øystein” og de sier “hæ?”. For å være helt korrekt så sier de vel egentlig “hvabehager”, men det går jo ut på det samme. De forstår ikke hva jeg sier. Etter å ha presentert meg en rekke ganger med samme resultat til svar så har jeg nå kommet opp med en plan som jeg selv mener er fullstendig vanntett. Planen er at jeg må få meg et dansk alias. Og mitt danske alias skal være “Espen”. Ikke så langt unna Øystein i uttale om man sier det litt fort, og heller ikke så langt unna Espeseth som er deler av mitt etternavn. Dette har jeg tenkt på en stund, men ikke fått testet “Espen” i praksis. På fredag bød plutselig muligheten seg da jeg skulle teste en ny sushi-takeaway. Jeg bestilte, og damen bak disken sa at dette skulle ta cirka 20 minutter, og spurte meg hva jeg het. Jeg så min mulighet til å teste det nye navnet, og sa at jeg het Espen. Hun gjentok Espen (trodde jeg) og skrev det ned på kvitteringen. Etter 20 minutter ropte hun opp navnet mitt, og jeg tok fornøyd imot posen med det Espen hadde bestilt, eller “Asbe” da som jeg nå tydeligvis heter. To be continued…

Et bilde publisert av Øystein Espeseth-Andresen (@oysteinsen)


Posted

in

by